Historien til kultserien om de vekselvis råtøffe og ufrivillig morsomme bikerne som henger i baren til Joe, begynner i 1990. Da dukket de uflidde fyrene opp i det franske MC-magasinet Moto Journal, og samme år ble seriesidene, som stort sett var ensidesgags, også samlet og utgitt i det som ble det første Joe Bar Team-albumet. I løpet av årene kom en håndfull album til – ikke mange, men desto mer verdsatt.
Unik mulighet – en samleboks med alle 7 album som er lagd om
Joe Bar Tema + 1 ’MC-leksikon for dummies’ kan bestilles nå!
Gå inn på www.joebar.no
og les mer.
Christian Debarre, som selv er født i 1960, plasserte figurene
i Paris på 70-tallet. Det er imidlertid ikke så lett å skjønne, om man ikke skulle
være utover det vanlige interessert i motorsykler og årsmodeller. Miljøet
virker heller tidløst, kanskje fordi bar- og MC-miljøer generelt er det? Ellers
er den Franquin-inspirerte (både i strek og humor) serien full av ordspill, og
ikke alle er like enkle å få med seg i en oversettelse. Allerede i tittelen
skal ’Joe Bar’ være en fordreining av barjo,
slang for gærning. Også navnene på figurene har alle en ’dypere’ mening. Jean
Manczeck (Kalle Norton på norsk, oppkalt etter den første sykkelen sin) kommer
av ’j’emmanche sec’ – en svært dagligdags måte å si ’jeg kjører skikkelig fort’
på. Pierre Leghnome (Børne-Bernt på norsk), en av «ferskingene» som dukket opp
i album 2, er avledet av ’gnom’, et navn som skal lede tankene til størrelsen
på scooteren han kjørte til begynne med.
Etter det første albumet overlot ’Bar2’, altså Debarre (derav
’bar deux’ og Bar2, en av snedighetene som man ikke trenger så mange år med
skolefransk for å få med seg), jobben til sin venn og kollega Stéphane
Deteindre – ’Fane’. Deteindre begynner med å flytte handlingen 20 år fram, til moderne
tid og å utvide ’teamet’. Han introduserer ferskingene, grønnskollingene,
hangaroundsene, eller hva man nå vil kalle dem – tre ’plastmoppe’-kjørende
guttunger, men gamle nok til å henge på baren, som drømmer om
motorsykkellappen. Den får de også, i en lærerik sekvens i begynnelsen av album
2 om hvordan man kan jukse seg gjennom baner hos Biltilsynet. I dette og de
neste albumene dreier det seg mye om ungdommen. For neste steg blir å anskaffe
sykler – en lang og innviklet prosess der MYE kan gå feil, og gjør det.
Veteranene blir på sin side litt mer allsidige, nå spiller de også boule!
Riktignok med samme killer-instinkt som den gangen de kjørte myteomspunne
sykler som ’vrengte skinnet av pølsa’.
Deteindre skrev og tegnet enda to album i 1990-årene med
’sitt’ univers. Gamlegutta fikk også nye motorsykler, naturlig nok, siden det
altså hadde gått 20 år siden første album. Etter hvert ble det flere lengre sekvenser
i forhold til ensidere, og leserne ble bedre kjent med ’ferskingene’, mens
gamlingene opererte mer i kulissene. Det viste seg at ungguttene jobbet (vel å
merke uten å overanstrenge seg) på et byrå, Babbel og Vaas, med illustrasjon og
grafisk design. Derfor blir det også æksjen både med leveringer til kunder på
tohjulinger og kontorstolløp i lokalene på kveldstid.
I 2003 kom
Debarre på banen igjen og utga det femte JBT-albumet. Her inkluderte han Deteindres
ungdommer i handlingen, men bare innledningsvis. Resten av albumet dreide seg
om tilbakeblikk og mimring om den gode, gamle tiden på 70-tallet. I
innledningen passet Debarre også på å tilføre figurene de ekstra årene (ca 30)
som var gått siden han sist tegnet dem – Joe har fått distingvert grått
kinnskjegg der han troner bak bardisken sin, og den yngste delen av teamet ler
rått av seniorene, som kan ha blitt noen og femti nå, og veteransyklene deres.
Fane fulgte opp året etter med sitt foreløpig siste album,
men nå har også han latt stafettpinnen gå videre – til Pat Perna og Henri
Jenfévre, på henholdsvis manus og tegning. Disse har så langt kommet med ett
album, i 2010, der gamlingene, nå antakelig noen-og-seksti, fremdeles er med. I
tillegg innfører de et par nye MC-helter. Ståle Spaks mor for eksempel, et
skikkelig råskinn på to hjul og anslagsvis 90 år! Gustav Gass kommer også
trekkende med en kamerat sørfra, som sliter litt med de barske forholdene i
Nord-Europa – Marius Blankdekk får dermed plass i det faste panelet. Dessuten
er det verdt å merke seg at servitrisen Nanna, en essensiell bifigur helt fra
starten, har åpnet noe eget, om det er en egen bar eller hva. På hjørnet rett
overfor Joes bar henger i hvert fall et prangende skilt over et lokale med
’Josie’, Nannas franske navn.
Så kanskje har Joe Bar Team har en lovende fremtid med nye
krefter både i og utenfor serien. Hvordan det enn blir, har ’teamet’ en
fantastisk og innholdsrik historie bak seg, og denne fortiden er nå samlet på
boks. Her inngår tidligere utgitte, ett som kun er eksklusivt utgitt og resten
album som aldri tidligere er kommet på norsk.
Joe Bar Team-album
Fransk utg, Forfatter/tegner Norsk utg.
1 (1990) Christian
Debarre (Bar2) På norsk som nr 2 i
1997
2 (1993) Stéphane
Deteindre (Fane) På norsk som nr. 1 i
1996
3 (1995) Stéphane
Deteindre (Fane) På norsk i 1998
4 (1997) Stéphane
Deteindre (Fane) På norsk i 2001
5 (2003) Christian Debarre (Bar2) Ikke tidligere utgitt
6 (2004) Stéphane Deteindre (Fane) På norsk som nr. 5 i 2004 (kun i
Seriesamlerklubben
7 (2010) Pat
Perna / Henri Jenfèvre Ikke tidligere
utgitt
MC-leksikon (2006) Bidault/Bar2 Ikke tidligere utgitt
Merk også at Joe Bar Team gikk i Billy i 2008.
Av Hege Høiby
